"... det er noe med det at ikke alle må være akademikere ..." : En kvalitativ studie av læreres erfaringer med minoritetsspråklige elever i ordinær opplæring

Sammendrag Denne studien handler om et utvalg læreres erfaringer med minoritetsspråklige elevers språklige ferdigheter i det ordinære klasserommet. Studiens overordnede mål er å avdekke og få innsikt hvordan lærere erfarer å ha flerspråklige elever i klasserommet, og hvordan skolen kan tilpasse opplæringen for at disse elevene skal utvikle sine språkferdigheter. Utdanningsdirektoratet (2015) sier at tilpasset opplæring blant annet handler om å utnytte elevers språk som en ressurs for å skape relevans i elevens læring. Utgangspunktet for oppgaven er problemstillingen: Hvilke erfaringer har lærere med minoritetsspråklige elever i ordinær opplæring? Undersøkelsen tar plass ved en ungdomsskole som også har mottaksklasse. Studien er av kvalitativt design og inneholder intervjuer med fire lærere som fungerer som empirigrunnlag. Dataene ble analysert og fortolket i relevant teori innenfor andrespråksforskningen. Hovedfunnene viser at lærerne har en mangelorientering rundt andrespråkselevenes manglende hverdag, - og skolespråk. Mangelorienteringen, blant flere ting, preger lærernes tilpasningen av språkopplæringen til å ubevisst gli over i en signifikant forenkling av undervisningen og fagstoff. Som et resultat av dette blir andrespråkselevenes ordforråd og begrepsforståelse i liten grad stimulert til å utvikle aldersadekvate språkferdigheter. En følge av studiens resultat taler for at det i mindre grad bør være en forenkling av opplæringen, men heller sterkere, mer kompetent støtte fra lærere sammen med kognitivt vanskelige oppgaver. Gibbons (2015), Cummins (2000), Swain (2000) og McKay (2006) støtter opp om dette